Da undertekstene kom ett sekund for sent: Idas webinarfil

Ida jobber med opplæring i en kommunal etat og hadde laget undertekster til en serie webinarer om nye rutiner. Teksten var godt skrevet, og setningene var delt på fornuftige steder. Likevel ringte hun og sa at noe føltes galt. Seerne leste én setning mens taleren allerede hadde gått videre til neste.

Hun hadde ikke gjort noe åpenbart feil. Hun hadde skrevet teksten i et ordinært tekstprogram, limt den inn i redigeringsverktøyet og satt tidspunkter for hånd. Det er en vanlig fremgangsmåte for den som er ny, og den fungerer så lenge videoen er kort og rolig.

Webinaret var derimot nesten femti minutter langt, med flere deltakere og pauser underveis. Små avvik i begynnelsen hadde fått vokse seg store utover filen. Det var akkurat slik et slikt tilfelle ser ut når man først åpner det og begynner å lytte nøye.

Vi startet ikke med å rette. Først spilte vi av filen med lyden på og leste teksten på skjermen samtidig, og noterte hvor langt etter teksten lå på fire steder: i starten, etter ti minutter, etter en lang pause og mot slutten.

I starten lå teksten omtrent et halvt sekund etter. Etter pausen var forsinkelsen blitt nesten et helt sekund. Det fortalte oss at feilen ikke var ett enkelt hopp, men en gradvis forskyvning, og at pausen hadde gjort den verre.

Dette er verdt å gjøre før man rører noe: finn ut om avviket er konstant, gradvis eller plutselig. Hvert mønster har sin egen årsak og sin egen løsning, og feil diagnose gir mer arbeid enn nødvendig.

• Konstant avvik: hele filen er forskjøvet like mye
• Gradvis avvik: bildefrekvensen eller klippingen er ulik
• Plutselig hopp: et klipp er fjernet eller lagt til

Det viste seg at videoen var redigert etter at Ida først hadde fått lydfilen. Noen sekunder med innledende småprat var klippet bort i den endelige versjonen, men tidspunktene i undertekstfilen var satt ut fra den lengre lydfilen.

Dermed lå alt litt etter, og den gradvise økningen kom av at hun senere hadde justert enkelte linjer manuelt for å kompensere. Hver justering løste ett sted og flyttet problemet til neste. Slik blir en fil raskt uoversiktlig.

Vi ba henne om å alltid ta utgangspunkt i den ferdige videoen, ikke i et tidligere utkast. Det høres opplagt ut, men i en travel arbeidsdag er det lett å bruke den filen man har liggende. Spør gjerne den som klipper hvilken versjon som er endelig.

Vi lastet den endelige videoen inn i verktøyet og viste lydbølgen på tidslinjen. Lydbølgen er en god hjelp fordi man ser hvor tale begynner og slutter, og kan plassere starten av hver tekstlinje like før den første lyden.

Først flyttet vi hele filen som én blokk, slik at den første linjen satt riktig. Deretter sjekket vi to kontrollpunkter lenger ut. Da vi fant at et par linjer fortsatt lå etter, rettet vi dem enkeltvis i stedet for å flytte alt på nytt.

Til slutt la vi en liten buffer mellom linjene, slik at teksten ikke blinket forbi i de raske replikkvekslene. Ida satte pris på at hun kunne se resultatet mot lydbølgen, og ikke bare stole på øret. Jobben tok under en time, mot dagene hun hadde brukt på å justere for hånd.

• Bruk alltid den ferdige videoen som utgangspunkt
• Flytt hele filen først, rett enkeltlinjer etterpå
• Kontroller minst tre punkter spredt utover filen

Ida fortalte etterpå at den viktigste endringen var rekkefølgen. Hun venter nå med tidskoding til videoen er låst, og hun spør om versjon før hun begynner. Det har spart henne for mange korreksjoner.

Hun har også begynt å lage en kort sjekkliste for seg selv: spill av begynnelse, midtpunkt og slutt med lyd på, og se etter om teksten henger med. Det tar få minutter, og fanger det meste før filen går videre til kollegaene.

Dette er en del av det vi øver på i modulen om tidskoding og synkronisering. Man lærer ikke bare hvordan man setter et tidspunkt, men hvordan man tenker seg frem til hvor et avvik kommer fra, og hvordan man retter det uten å lage nye feil.

Mange avvik kan unngås med noen enkle vaner. Den første er å ikke endre tidspunkter vilkårlig når noe ser feil ut. Stopp og finn ut hva slags avvik det er, slik vi gjorde med Idas fil, før du begynner å flytte på linjer.

Den andre er å teste filen i samme spiller som sluttbrukerne bruker. Ulike spillere håndterer tekstfiler litt forskjellig, og noe som ser riktig ut i redigeringsverktøyet kan likevel virke litt for tidlig eller sent der videoen vises.

Den tredje er å lagre en kopi før hver større justering. Hvis du flytter en hel blokk og det viser seg å være feil, kan du gå tilbake uten å måtte bygge opp igjen. Disse tre vanene er enkle, men de skiller en ryddig fil fra en som stadig må rettes.