Linjelengde og lesehastighet: to regler som styrer hver undertekst

Linjelengde er rett og slett hvor mange tegn som får plass på én linje i en undertekst. I teksting snakker vi ofte om en øvre grense, fordi lange linjer tvinger øynene til å fare fra side til side i bildet. Da rekker seeren ikke å følge med på det som skjer i videoen, og det er jo det undertekstene skal hjelpe til med, ikke ta oppmerksomheten bort fra.

I kurset starter vi her fordi alt annet bygger på det. Når du forstår at en linje er en liten leseenhet, begynner du å høre talen på en annen måte. Du legger merke til hvor setningen naturlig trekker pusten, og hvor den kan klippes uten at meningen går tapt. Det er et håndverk som krever øvelse, men det går fort å få øye på mønstrene.

Vi bruker opplæringsvideoer og webinarer som øvingsmateriale, siden det er der de fleste deltakerne skal jobbe. Tale i slike videoer er ofte jevn og forklarende, men også full av innskutte bisetninger og fagord. Akkurat dette gjør linjelengden til en reell utfordring, og ikke bare en teknisk regel på et ark.

• Linjelengde måles i tegn, ikke i ord
• Korte ord gir plass til mer, lange fagord tar den
• Hold øynene rolige: ikke la linjen sprike

Lesehastighet sier hvor raskt en seer rekker å lese teksten som vises. Den er ikke det samme som hvor fort personen i videoen snakker. En som snakker raskt kan si mye på kort tid, og da kan teksten bli for tett til å leses i rolig tempo. Her må teksteren velge: forkorte litt, eller la teksten stå lenger.

Det er en vanlig misforståelse at en god undertekst skal gjengi hvert ord. I mange tilfeller er det bedre å redigere forsiktig, slik at budskapet kommer fram i et tempo øyet klarer. Tomme fyllord og gjentakelser kan ofte tas bort uten at noe viktig forsvinner, men fagord og navn må du alltid beholde slik de er.

Når vi øver på dette i kurset, lar vi deltakerne lese sine egne undertekster uten lyd. Da kjenner man raskt på kroppen om teksten flyter eller stopper opp. Det er en enkel test, men den avslører mer enn noen formel. Selv erfarne kolleger blir overrasket over hvor mye en kort pause i teksten kan bety.

• Les teksten uten lyd for å kjenne tempoet
• Fjern fyllord, ikke fagord
• Gi korte tekster litt ekstra tid på skjermen

En tekst bør deles der meningen får et naturlig hvilepunkt. Det kan være ved et punktum, et komma eller mellom to ledd i en setning. Det verste du kan gjøre er å bryte midt i en sammensetning, eller å skille et verb fra det som hører til det. Da må leseren hoppe mellom linjene for å skjønne hva som menes.

Vi snakker ofte om at en deling skal være usynlig. Seeren skal ikke merke at teksten er brutt, bare at den er lett å lese. Det betyr at du må tenke på både linjeskift inne i en undertekst og på selve skiftet mellom to undertekster. Begge deler følger de samme prinsippene: hold sammen det som hører sammen.

I praksis får du best resultat ved å lese setningen høyt for deg selv og merke hvor stemmen hviler. Der setter du ofte skillet. Noen ganger må du likevel gå mot instinktet fordi linjen blir for lang, og da gjelder det å finne det nest beste bruddet. Det blir lettere etter noen titalls videoer.

• Del ved punktum, komma eller leddgrense
• Aldri bryt midt i en sammensatt ordform
• Hold verb og objekt på samme linje når det går

Tenk deg en instruktør som sier: «Når du har lagret malen i mappen for felles dokumenter, kan alle i avdelingen finne den igjen.» Det er en lang setning, og den lar seg ikke presse inn på én linje uten at teksten blir trang. Her må du dele, og spørsmålet er hvor.

Det mest naturlige er å la første del ende ved kommaet, slik at første linje sier at malen er lagret i den felles mappen. Andre linje tar resten: at alle i avdelingen kan finne den igjen. Slik får hver linje en egen mening, og leseren trenger ikke å huske begynnelsen mens øynene leter etter slutten.

Hvis instruktøren snakker fort, kan du i tillegg vurdere å stryke «igjen» eller «når du har». Det er en liten justering som sparer tid på skjermen og gjør teksten lettere å følge. Vi går gjennom flere slike eksempler i kurset, og deltakerne prøver selv før vi sammenligner løsningene.

De fleste nybegynnere gjør to feil. Den ene er å bruke hele den tillatte linjelengden hver gang, selv når en kortere linje hadde vært penere. Den andre er å lage tekster som blir stående for kort tid fordi talen er rask. Begge deler gir et stressende inntrykk, selv om teksten teknisk sett er korrekt.

En tredje feil er å glemme at seeren også ser på bildet. Når noe viktig skjer på skjermen, for eksempel en demonstrasjon av et program, trenger øynene tid til å bevege seg mellom tekst og innhold. Da kan det lønne seg å korte ned teksten litt, eller la den komme tidligere slik at leseren er ferdig før handlingen starter.

Det hjelper å se på egne undertekster med friske øyne dagen etter. Det du syntes var greit i går, virker ofte tettere i dag. Vi anbefaler deltakerne å legge inn en pause før siste gjennomgang, og å la en kollega lese uten forklaring. Hvis kollegaen stopper opp, vet du hvor du skal justere.

• Bruk ikke full linje bare fordi det er plass
• Gi seeren tid til å se på bildet også
• Se på teksten på nytt etter en pause

Du trenger ikke et stort prosjekt for å begynne. Velg en kort opplæringsvideo på to eller tre minutter, og skriv undertekster for den. Fokuser først på linjelengde, og se deretter på lesehastigheten. Når du har gjort det én gang, gjør det om igjen med et annet uttrykk eller et annet tempo.

Pass på å lese teksten uten lyd, og så med lyd. Merk deg stedene der de to opplevelsene skiller seg. Der er det noe å justere. Det er ofte bare små grep som skal til, som å flytte et linjeskift eller stryke ett ord, men effekten for seeren kan være stor.

Hold en liten notatbok med reglene du har funnet ut at fungerer for deg. Etter hvert blir den din egen stilguide, og den blir verdifull når du skal jobbe videre med tidskoding og kvalitetskontroll. I kurset bygger vi videre på akkurat dette grunnlaget, steg for steg, med eksempler fra reelle webinarer.

• Start med en kort video på to til tre minutter
• Les med og uten lyd
• Skriv ned egne regler underveis