Slik setter du opp undertekster som er lette å lese

Den vanligste feilen i begynnelsen er å tenke at undertekster er en skriftlig versjon av alt som blir sagt. Det stemmer ikke. Seeren skal lese teksten mens hun følger bilde, skjermdeling og tale samtidig, og da må teksten være lettere å ta inn enn talen selv. Derfor starter jeg alltid med å spørre hvem som skal se videoen og i hvilken situasjon.

En ny medarbeider som ser et opplæringsvideo på kontoret med lyden lavt, trenger noe annet enn en deltaker som ser et webinar på stor skjerm. I begge tilfeller gjelder samme grunnregel: teksten skal støtte forståelsen, ikke konkurrere med det som skjer på skjermen.

Når målgruppen er klar, er resten av valgene enklere å begrunne. Du vet hvor mye du kan korte ned, hvor mange fagord som må stå helt uendret, og om du kan la små gjentakelser og nøling falle bort uten at innholdet lider.

En undertekst bør ikke ha mer enn to linjer. Tre linjer dekker for mye av bildet og tvinger øyet til å hoppe. Hver linje holdes kort nok til at den kan leses i ett blikk, vanligvis rundt 37 tegn, selv om det varierer litt med skriftstørrelse og avspiller.

Når en setning er for lang for to linjer, deler du den i to separate tekster i stedet for å presse ned skriftstørrelsen eller forkorte slik at meningen forsvinner. Det tar litt mer tid å tidskode, men resultatet er langt bedre å lese.

Prøv å gjøre linjene omtrent like lange der det er mulig. En kort topplinje og en lang bunnlinje, eller omvendt, ser rotete ut og gjør det vanskeligere å lese rytmisk. Dette er et av tegnene som skiller et ryddig arbeid fra et hastverksarbeid.

• Maks to linjer per tekst
• Rundt 37 tegn per linje som utgangspunkt
• Del heller i to tekster enn å presse inn tre linjer

Lesehastighet handler om hvor mange tegn leseren rekker å ta inn per sekund. For voksne seere i en opplæringssammenheng ligger et rimelig utgangspunkt på omtrent 12 til 15 tegn i sekundet, men tett fagstoff med nye begreper tåler mindre.

Hver tekst trenger også en minste visningstid. Selv en kort tekst på to eller tre ord må stå lenge nok til at den kan oppfattes, ofte rundt ett sekund. Står den kortere, blir den bare et glimt som leseren ikke rekker å registrere.

Når talen går raskt, må du velge: forkorte teksten, eller la den stå litt inn i neste replikk. Jeg foretrekker å korte ned ved å fjerne utfyllingsord og gjentakelser, og beholde substansen. Fagord, tall og navn skal du aldri forenkle bort bare for å spare plass.

• Omtrent 12 til 15 tegn i sekundet som utgangspunkt
• Minst rundt ett sekund visningstid, selv for korte tekster

Delingen avgjør hvor lett teksten er å lese. Den gylne regelen er å dele der språket naturlig tar en pause: ved punktum, komma eller mellom to setningsledd. Unngå å skille ting som hører tett sammen, for eksempel en preposisjon fra det den styrer, eller et verb fra subjektet.

Et lite eksempel: «Vi går gjennom» på første linje og «arbeidsgangen steg for steg» på andre linje er greit. Men «Vi går» på første linje og «gjennom arbeidsgangen» på andre blir stakkato å lese, fordi øyet må vente på resten av tanken.

Les teksten høyt for deg selv når du er usikker. Der du naturlig trekker pusten, er som regel et godt sted å dele. Det er en enkel test som fungerer bedre enn de fleste regelsett, og den tar bare noen sekunder per tekst.

• Del ved punktum, komma og mellom setningsledd
• Hold sammen preposisjon og det den styrer
• Les høyt når du er i tvil

Talespråk er fullt av småord, avbrutte setninger og gjentakelser. I undertekster kan mye av dette fjernes uten at innholdet endres, men det må gjøres med omtanke. Fjern «altså» og «liksom» når de bare fyller tid, men behold dem om de bærer en nyanse.

Bokmål gir deg også valg. Skriv konsekvent etter normen, og hold deg til én form av ord som har flere godkjente former. Skiftende rettskriving gjennom ett og samme webinar får undertekstene til å virke slurvete, selv om hver enkelt form er riktig.

Fagord, produktnavn og forkortelser skrives slik avsenderen bruker dem. Sjekk dem mot materialet du har fått, og lag en kort liste du kan bruke gjennom hele jobben. Det er mye enklere enn å rette opp uenighet i skrivemåte når du har kommet til slutten.

Før du tidskoder noe som helst, ta ti til femten tekster fra et tilfeldig sted i videoen og se dem med lyden på. Du ser raskt om du har valgt for lange linjer, om delingene føles naturlige og om teksten henger med i talen.

Gjør så en tørrkjøring uten lyd. Forstår du fortsatt hva som blir sagt? Hvis ja, er teksten i hovedsak god nok. Hvis du må gjette, mangler det noe, enten nøkkelord eller en tydelig deling.

Jeg anbefaler å gjøre denne lille prøven tidlig i hvert prosjekt, ikke til slutt. Rettelser i begynnelsen koster nesten ingenting, mens de samme rettelsene etter at hele filen er tidskodet kan ta timer og skape nye feil i synkroniseringen.