Tidskoding før vinteren: slik holder du undertekstene i takt

Når oktober er i gang, kommer det inn mange opplæringsvideoer på en gang. Nye ansatte skal læres opp, kursrekker settes i gang og webinarer fra sensommeren skal gjøres tilgjengelige for dem som ikke rakk å delta. Det betyr at flere sitter med samme type jobb samtidig, og at små avvik i tidskodene får store konsekvenser når filene skal brukes av mange.

Tidskoding handler om å plassere hver tekstlinje slik at den dukker opp når taleren begynner å snakke, og forsvinner når setningen er ferdig. Gjør du dette slurvete, ser seeren tekst som kommer for tidlig eller henger igjen etter at bildet har skiftet. Det virker uprofesjonelt, og det går ut over forståelsen. I disse ukene anbefaler jeg derfor å sette av tid til å gjøre grunnarbeidet skikkelig før køen vokser.

Mange begynner med å skrive og plasserer tidskodene etterpå. Jeg anbefaler motsatt rekkefølge i de første minuttene: lytt gjennom hele videoen først, og se på lydbølgen i tidslinjen. Pauser, åndedrag og skifte mellom talere vises som tydelige avsnitt i bølgen, og det er der naturlige delepunkter ligger.

Når du har sett mønsteret, skriver du tekst som følger talerytmen. Hurtig tale trenger kortere linjer, mens rolige forklaringer tåler litt mer. Husk at en linje bør stå lenge nok til å bli lest i ro. Som tommelfingerregel lar du en kort linje stå minst et sekund og et par tideler, og lengre linjer tilsvarende mer. Det er bedre å dele en setning i to enn å presse den inn i ett bilde.

• Lytt gjennom hele klippet før du setter første tidskode
• Bruk pausene i lydbølgen som delepunkter
• La korte linjer stå minst et sekund
• Del heller en lang setning i to enn å presse den sammen

Webinarer er sjelden ett sammenhengende opptak. Det er ofte skjermdeling som bytter med kamerabilde, innklipte demoer og en pause midt i. Hver gang opptaket klippes, kan lyden og bildet flytte seg i forhold til hverandre, og tidskodene du satte tidlig i filen stemmer plutselig ikke lenger lenger ut.

Jeg ber derfor deltakerne mine om å sjekke tre steder i hver fil: begynnelsen, midten og slutten. Hvis teksten er i takt på alle tre, er sjansen stor for at hele filen holder. Er den ikke det, ligger avviket som regel i et klipp der noe er fjernet eller lagt til. Da hjelper det å finne det eksakte punktet og justere alt etter det, i stedet for å dra hele filen frem og tilbake.

Et avvik som vokser jevnt gjennom videoen skyldes oftest ulik bildefrekvens mellom videoen og undertekstfilen. Et avvik som oppstår brått skyldes som regel et klipp. Å skille mellom de to er første steg, for rettingen er ulik. Det første løses ved å justere hele filens tempo, det andre ved å flytte alle koder etter et bestemt punkt.

Jobb alltid på en kopi, og gi filen et versjonsnavn som sier hva du har endret. Når du har rettet, spiller du gjennom de samme tre stedene på nytt. Det virker omstendelig, men det sparer deg for å levere en fil som må hentes tilbake. Skriv gjerne en kort merknad til kunden om hva som ble justert, så blir neste gjennomgang enklere for alle.

• Jevnt voksende avvik: sjekk bildefrekvens og tempo
• Plutselig avvik: let etter et klipp i opptaket
• Arbeid på en kopi med tydelig versjonsnavn
• Kontroller begynnelse, midten og slutt etter rettingen

Gode filer kommer sjelden av et enkelt triks. De kommer av vaner som gjentas hver gang. Jeg ser at deltakerne som lagrer ofte, navngir konsekvent og spiller gjennom hele filen med lyd på, leverer færre rettelser enn de som stoler på at det ser riktig ut på skjermen.

Hør også med øynene på lesbarheten. Tekst som bytter for raskt gjør at seeren mister tråden, og tekst som står for lenge kan avsløre neste setning. Spill filen i vanlig hastighet, uten å stoppe, slik en seer vil se den. Det er der du oppdager det du ikke ser når du står stille i tidslinjen. Ta gjerne en pause før siste gjennomspilling, så er ørene friske.

Mot vinteren pleier arbeidsmengden å øke, og da er det fristende å hoppe over kontrollen. Mitt råd er å legge den inn som et fast trinn i arbeidsgangen, med en kort sjekkliste du gjenbruker. Da blir kvaliteten den samme enten du har én fil eller ti.

Bruk gjerne de rolige dagene nå til å øve på de vanskelige tilfellene: raske paneler, filer med mange klipp og opptak med dårlig lyd. Jo flere slike du har sett, desto raskere kjenner du igjen problemet når det dukker opp midt i en travel uke. Det er den øvelsen som gjør at tidskodingen går av seg selv.